torsdag 10 december 2020

Lucka 10 - Annika Byrde

Här har du ingen mindre än Annika Byrde i lucka 10. Vi har träffats på olika fotofestivaler så som DOK-festivalen men också på PF-dagarna senast. Annika kan vara den mest skandinaviska fotografen vi har. Hon är svenska, från Falun men går i skolan på Oslomet i Norge. Just nu är hon dessutom ute på sin praktik och den gör hon på Politiken i Damark - ja, du hör ju!

Vi river upp lucka 10. Annika Byrde mina damer och herrar!


--------


Hur har coronapandemin påverkat dig?

Det har varit jobbigt att vara ensam så mycket, tycker jag, framförallt för att jag övertänker saker så mycket då. Jag har definitivt varit mer ute och gått och rört på mig och tagit ned lunchen ut och allmänt fått mer frisk luft.


Är det några bilder du är extra nöjd med från året?

Nöjd är ett sånt där svårt ord för mig som jag har svårt att känna. Det är alltid saker jag hade velat göra annorlunda. Så jag har kanske inte direkt bilder jag är extra nöjd med, men jag är nöjd över att jag har vågat prova mycket saker och gjort flera jobb och kortare projekt som jag har lärt mig otroligt mycket av. 


Berätta mer?

Under året har jag börjat frilansa lite för en nyhetsbyrå och också hunnit med ett kort vikariat under sommaren, och under hösten har jag praktiserat på Politiken. Jag har gjort tusen olika saker, massor av fotboll, femminutersporträtt, små reportage, lite mer porträtt, trängts i stora högar framför olika statministrar och varit på presskonferenser. Det har varit intressant och lärorikt och väldigt roligt men allt bara snurrar i mitt huvud just nu och jag behöver några dagar ledigt tror jag. Efter jul ska vi göra avslutningsprojektet i skolan och det ser jag mycket fram emot. 





Vad betyder det för dig att fotografera? 

Att fotografera är för mig en möjlighet att se och uppleva saker och möta personer som jag annars inte hade gjort. Det är det häftigaste med jobbet tycker jag, att helt plötsligt sitta i någons kök och vara med någon i vardagen som något mer än en gäst. Att få pröva någon annans liv för en liten stund. Det är det finaste. 


Vad skulle du göra om du inte längre fick, eller inte längre kunde fotografera? 

Då skulle jag göra radio. Jag har en hemlig dröm om att springa runt med en sån där liten ”ryggsäck” som de har när de kör live (eller hade? Kanske man har slutat med det nu?) och se ut som en riktigt journalist med hörlurar och mikrofon och allt. Jag skulle förmodligen vara en ganska kaotisk och urflippad live-journalist men det skulle säkert vara underhållande för alla andra än mig. 


Har du någonsin känt tvivel på dig själv som fotograf? 

Allt för ofta. 


Du ska skriva en kontaktannons - hur beskriver du dig själv med fem ord?

Entusiatisk, morgonmänniska, gillar utomhusaktiviteter och vin. Lugn. 


Vilken är den vanligaste frågan du får när du går bort på middag? 

”Vad är det du gör nu igen?”, för att jag har flyttat massor och har haft olika jobb så har jag inte sett folk på ett par år så kan jag göra något helt annat och bo någon helt annanstans än när de såg mig senast. 


När var du riktigt lycklig senast?

När solen var framme när jag var ute och sprang och allt kändes lätt och härligt. Jag tror verkligen på de små sakerna. Gott kaffe, en bra promenad, ett fint samtal, en lugn stund på en hektiskt dag, att göra något bara för att jag vill och inte för att det behövs. 





Du måste tatuera dig, vilket motiv blir det?

Det kommer aldrig hända. Men om det mot förmodan ändå skulle hända hade jag velat ha ett specialritat motiv av illustratören Sven Nordqvist. Jag älskar de där pyttesmå figurerna som man inte ser först men som alltid finns i alla hans bilder. 


Hur är du som bilförare?

Min bilkörning speglar min personlighet väl. Alltså är den en kombination av ”ojdå, är det jag som har grönt nu?”-hållet och total panik när jag inser att jag skulle ha svängt vänster på den gatan jag håller på att köra förbi och nu är det åtta bilar bakom så att jag måste köra runt hela kvarteret – igen. 


När blev du vuxen?

Ibland tänker jag att jag är vuxen (jag är 32…), sen tänker jag på att andra i min ålder har flera barn och hus och tvättar flera gånger i veckan och handlar med långa inköpslistor medan jag råkade äta bara tacochips till middag igen och inser att jag har en bit kvar till den totala vuxenheten. 


Vilket är ditt sämsta köp?

En nyårsklänning som satt konstigt och som jag inte ens använde och tänkte lämna tillbaka men glömde bort det. Jag har aldrig klänning så jag vet inte vart jag ens fick det infallet ifrån.


I filmen om ditt liv, vem spelar dig då?

Det vet jag inte, men filmen hade varit regisserad av Zhang Yimou. Den hade förmodligen inte sålt så himla många biljetter. 





Vad ogillar du i din personlighet?

Att jag lätt får förlamande prestationsångest.


Vad är din bild av total misär?

Barn som inte får hjälp och ramlar mellan stolarna. Att det fortfarande spelar så stor roll vart och hur du växer upp för hur din framtid blir. 


Vad ogillar du i andras personlighet?

Jag har svårt för högljudda och bullriga personer.


Vilken levande människa beundrar du mest?

Oj, jag vet inte. Jag gillar Tove Janssons böcker och teckningar och målningar väldigt mycket och tänker att hon måste ha haft ett väldigt spännande liv med konstskolor och resor och kriget och allt. Jag tycker i och för sig mycket om muminböckerna men hon har ju gjort så otroligt mycket annat som också är riktigt bra. Jag beundrar den där förmågan att vara bra på flera saker också. 

Det var ett tag sen hon dog inser jag, men ändå… jag kommer inte på någon annan just nu. 


Vad anser du vara en människas mest överskattade egenskap?

Människans mest överskattade egenskap är att vi har en övertro på att vi är rationella och logiskt tänkande. Det är vi ju till viss del men mindre än vi tror själva. 


Vilken är din största fobi?

Höjder! Eller mörker. 





Vad är din största rädsla?

Att förlora familjen på något hemskt sätt och bli helt ensam kvar. 


Vad gillar du allra minst med ditt utseende?

Mina tår är krokiga och fula haha, men det är kanske de flesta tår egentligen?  Ska jag vara ärlig börjar det synas att jag aldrig i hela mitt liv tackat nej till en efterrätt också och eftersom jag förmodligen aldrig kommer att göra det heller är det väl som det är. 


Var skulle du helst av allt bo?

Till vardags bor jag i Oslo och där trivs jag bra, men jag bor i en pytteliten studentlägenhet så jag skulle vilja byta till en som är lite större så att jag kan bjuda hem folk. 


Om jag kunde flytta ett fjäll närmare Oslo så hade det varit perfekt. Och helst ett där det inte var så mycket folk heller så att jag kunde åka dit när jag ville vara ensam en stund. 


Vad värdesätter du mest hos dina vänner?

Att vi skrattar mycket, att de är speciella och härliga och gör spännande saker. Att vi inte alltid tycker lika om allt och att jag blir utmanad av det. 


Hur skulle du vilja dö?

Jag vill somna in stilla när jag är redo. Jag är mer rädd för att andra omkring mig ska dö än att själv dö, samtidigt som jag ganska nyligen har insett att livet faktiskt inte är oändligt längre. Kanske det faktiskt är det som gör mig vuxen?





Vad är din största extravagans?

Jag köper alldeles för dyra hörlurar och alldeles för många anteckningsböcker och fineliners. Det är nog det. 


När ljuger du?

När jag säger ” det ska jag göra imorgon”. Det intressanta är att jag ofta tror på det själv. 


Vilken är ditt favorityrke?

Jag studerar till bildjournalist nu och det är fortfarande det som står överst på listan. Fråga mig igen om tio år?


Vad är ditt motto?

Pröva kan man alltid, och att rädsla i sig inte är en grund för att låta bli att göra något. 


Nämn några saker du gör när ingen ser dig?

Äter chipsmiddag som nämnt ovan men det skulle jag ju aldrig erkänna att jag gör om någon frågar. Jag pratar med mig själv. Tyvärr gör jag det även när jag är bland folk men glömmer bort det.


Ångrar du något i livet?

Att jag oroar mig så mycket innan jag ska göra saker och så går det bra ändå. Det är så onödigt, det kan jag ångra. Ibland ångrar jag att jag har sagt ja till saker och ibland när jag har sagt nej. Att jag inte är modigare ibland. 


Vad gör du i jul?

I jul ska jag hem till Falun och träffa åtminstone familjen, men såhär i corona-tider är det lite oklart exakt hur det ser ut med middagar och sånt. Jag åker förhoppningsvis längdskidor om snön behagar komma och tar det väldigt lugnt.  Och äter för mycket julgodis och vin förmodligen. 


---------


Tack så mycket för hjälpen. Hoppas du får en fin jul med massor med skidåkning också såklart. Åk inte i den där hopp-backen ni har i Falun bara, det ser livsfarligt ut.

Du som läst detta vill såklart ha mer av Annika och börja med hennes hemsida och se till att följa henne på Instagram också.


Imogron klockan 06:00 kommer ytterligare en fotograf i den här julkalendern, du hänger väl med?




onsdag 9 december 2020

Lucka 9 - Emil Ryge


Här har du ingen mindre än Emil Ryge. Ännu en trevlig bekantskap från Danmark. En vän som alltid är snäll och fin när vi ses på olika bildevenemang i Danmark, senast på årets bild i våras där vi satt mittemot varandra. Han bjöd in, jag blir glad av sånt. Tacksam.

Om du följer mig i mina kanaler så har du säkert sett när jag tipsar om Dansk Dokumentarisme och den fina, fina rösten i deras podcast. Det är Emils!

Du kan väl kolla in det och prenumerera på deras nyhetsmail också är du snäll och lyssna på podcasten så förstår du vad jag menar. Han gör den bland annat tillsammans med sin fru Sigrid Nygaard som var lucka nummer 9, 2017. Du finner den här. Hon fyller dessutom år idag - STORT tillykke Sigrid.


Men nu ska detta handla om Emil, i årets lucka 9 eller hur? 

En mycket fin kille.


Emil Ryge mina damer och herrar.


---------


Hur har coronapandemin påverkat dig?

Jeg tror, den har påvirket mig mindre end mange andre. Jeg lever af at undervise i fotografi, og skolen har været i gang under pandemien - dog i nogle måneder remote via Zoom, men nu er vi tilbage på den fysiske skole. Det var nogle hektiske måneder hjemme, da skolerne var lukket og børnene ikke skulle afsted, men vi har altid været meget i skoven og på ture og det var der godt med tid til. Faktisk er det gået op for mig, at vi har levet de sidste små 10 år i mere eller mindre frivillig karantæne. 

Jeg tænker, at der virkelig er mange mennesker, både i Danmark men især globalt, som er væsentligt mere udfordret af corona-pandemien end mig. 


Är det några bilder du är extra nöjd med från året?

Jeg har altid fotograferet min familie meget. Indtil videre er det ikke publiceret samlet, men der ligger rigtig mange billeder og venter. De sidste år er det blevet sværere at lave gode billeder, fordi der er lidt mindre visuelt kaos. Men nu har vi alle været samlet og brugt virkelig meget tid sammen, og da var det oplagt at lave endnu flere billede af vores isolation. Det syntes jeg, der kom nogle gode billeder ud af. 





Vad betyder det för dig att fotografera? 

Det er en måde at være i verden på. Jeg arbejder med dokumentarisk fotografi, fordi jeg er grænseløst fascineret af virkeligheden. Og fordi jeg ikke selv ville kunne opfinde ideer og billeder, som var mere spændende. For mig er fotografi en skattejagt, som handler om at kuraterer udsnit af virkeligheden og præsentere den i en form, så det hele giver mening, men også overrasker. 


Jeg har, som de fleste andre danske fotojournalister i min generation, været under vingerne på Anders Petersen under min uddannelse, og jeg husker tydeligt han ide om, at man kun må fotografere med alt det under halsen. Hjertet, maven og… de nedre organer. Men aldrig med hovedet. Det er jeg lodret uenig i. Jeg har intet problem med fotografi, der taler til hovedet. Jeg er ikke så interesseret i individuelle billeder, men i koncepter og ideer, som er originale og intelligente og som ofte baserer sig på grundig research. Sådan er vi heldigvis så forskellige. 

 

Jeg tror også meget lidt på objektivitet i fotografiet, og det fylder mig f.eks. med fascination, at to forskellige fotografer kan tage samme sted hen, med samme kamera, og komme tilbage med to helt forskellige fortællinger.


Vad skulle du göra om du inte längre fick, eller inte längre kunde fotografera? 

Det er et virkelig godt spørgsmål, som jeg tænker på dagligt. Jeg har ikke svaret, men det afgørende for mig er, at det giver mening. For mig selv og andre. 


Faktisk bruger jeg allerede meget af min “fotografiske tid” på andet end at fotografere. Primært undervisning, men også al den tid, vi bruger på Dansk Dokumentarisme. Jeg har tit lyst til et mere fysisk arbejde, som ikke forgår foran en computer. 


Har du någonsin känt tvivel på dig själv som fotograf? 

Hver eneste dag. Og jeg tror på, at hvis man ikke tvivler på sig selv, så skal man holde op med at lave noget kreativt. 





Vilken är den vanligaste frågan du får när du går bort på middag?

Hvad laver man som fotograf? Der er virkelig mange mennesker, som ikke ved, hvad det indbefatter at arbejde professionelt med fotografi.


När var du riktigt lycklig senast?

Jeg er lykkelig mange gange hver dag. Det er svært at være andet, tænker jeg? Jeg har mit (relativt) gode helbred, et spændende job og er omgivet af fantastiske, omsorgsfuld og inspirerende mennesker - både venner, kolleger og selvfølgelig min familie.

Der er formentligt mindst tre-fire millliarder mennesker på planeten, som ville bytte plads på stedet, hvis de fik chancen. Dermed ikke sagt, at der ikke kan være svære stunder, men lykken dukker hele tiden op i små øjeblikke og mit eneste job er at være opmærksom på det. 


Det hjælper også at have en familie. 


Du måste tatuera dig, vilket motiv blir det?

Jeg er netop blevet 40 og er i gang med at købe en dyr racercykel. Det må være nok midtlivskrise for én julekalender, så jeg springer tatoveringen over. 


När blev du vuxen?

At dømme efter det skænderi, jeg havde med mine børn på 9 og 6 i går, så er jeg ikke sikker på, at jeg rent faktisk er blevet voksen. 


Vad ogillar du i din personlighet?

At jeg kan blive for vred. Det er noget, jeg arbejder på.


Vad är din bild av total misär?

At være for optaget af sig selv. Se på den amerikanske præsident for et aktuelt eksempel, det virker ikke helt sundt. 


Vad ogillar du i andras personlighet?

Det samme som ovenfor.





Vilken levande människa beundrar du mest?

Min kone (Sigrid Nygaard, som er billedredaktør og fotograf på Dagbladet Information). Jeg forstår ikke helt, hvordan man kan have det energiniveau, nå så mange ting, og samtidig have så meget omsorg for andre mennesker. Det er voldsomt fascinerende. 


Vad anser du vara en människas mest överskattade egenskap?

Jeg syntes ikke altid, at vi som samfund er dygtige nok til at fremhæve de rette folk for de rette ting. Hvornår var der sidste en person med i Vild Med Dans, fordi hun var empatisk, ydmyg og tillidsfuld?


Vilken är din största fobi?

Jeg har ingen.


Vad är din största rädsla?

Jeg er velsignet med et relativt ubekymret sind. 


Var skulle du helst av allt bo?

I Norge. Bjerge og sne. Hvad mere har man brug for på bolig-fronten? Alternativt bare med en skov i baghaven, jeg kan gå ud i.


Vad värdesätter du mest hos dina vänner?

Alle min venner er klogere og mere succesfulde en mig, men de er også utroligt trofaste og empatiske. Og så gider de godt tage med på telttur om vinteren. Det er jeg taknemmelig for. 


Hur skulle du vilja dö?

Tilfreds. Jeg læste engang om en sygeplejerske på et hospice, som altid spurgte de døende, om der var noget de fortrød eller ville lave om. Næsten alle sagde, at de ville ønske, de havde brugt mere tid med deres familie. Og der var ikke en eneste, som ville ønske, at han havde brugt lidt mere tid på kontoret. Det forsøger jeg at indrette mit liv efter. 





När ljuger du?

Mest overfor mine børn, hvilket ikke er en god ide. Det er ofte ud fra en tanke om, at det gør livet lettere for dem, men jeg tror egentligt, at jeg gør dem en bjørnetjeneste. 


Vilken är ditt favorityrke?

Intet konkret, men jeg tænker tit på, at det må være fint at have et job, som man kan lægge fra sig, når man går hjem. Jeg elsker at fotografere, lave Dansk Dokumentarisme og alle de andre projekter, men det er svært at holde helt fri inde i hovedet. Det kan jeg godt ønske mig, men jeg ved godt, at græsset er grønnere på den anden side, og at folk vil sige det samme om mig. 


Nämn några saker du gör när ingen ser dig?

Sover på sofaen midt på dagen.


Ångrar du något i livet?

Nej, det tror jeg ikke. Men der går ikke en dag, hvor jeg ikke spørger mig selv, om jeg bruger min tid rigtigt. Det er jeg ikke sikker på, jeg gør. 


Vad gör du i jul?

Det kommer nok lidt an på pandemien, men jeg er sammen med min familie, fotograferer dem og får forhåbenligt læst en masse bøger. 


---------


Tack så mycket Emil och hälsa din fina familj och hoppas ni får en fin jul och ett gott nytt år också.

Du som läst detta vill ha mer av Emil och det är rimligt, börja med hans hemsida. Följ honom också på Instagram.


Imorgon klockan 06:00 kommer ytterligare en spännande fotograf, du hänger väl med?





tisdag 8 december 2020

Lucka 8 - Therese Jægtvik


När du vaknar nu på morgonen och sliter upp lucka 8 så sitter Therese Jægtvik mot ett stenröse på en bild hennes sambo Thomas Karacs tagit. Therese tog två priser senast i i Norska Årets Bild. Dels fick hon pris för ett sportreportage hon gjort, men som om inte det räcker också ett pris i klassen "Öppen klass".

Ja, du hör ju själv. Du och jag kommer höra mycket mer om och se mer av Therese i framtiden. Ska vi inte öppna luckan istället?

Therese Jægtvik mina damer och herrar!

----------

Hur har coronapandemin påverkat dig?

Nå bor jeg i Sandnessjøen, et lite sted hvor det heldigvis har vært svært lite lokal smitte, og har derfor ikke merket så veldig mye til de strengeste restriksjonene i hverdagen. Jeg fikk fast jobb i Helgelands Blad et par måneder før pandemien startet for fullt, og ble heller ikke permittert. Jeg måtte ha hjemmekontor i to uker i mars, da jeg var forkjølet. Føler meg heldig på den måten, men med oppblussing av smitte over hele landet i høst, regner jeg med at det kommer hit etterhvert og. 

Nyhetsstrømmen fra den store verden har jo vært noen hakk mer stressende å følge med på enn tidligere år. Ellers får jeg ikke sett så mye til venner og familie, spesielt de som bor langt unna og i andre land, og det er jo selvfølgelig fryktelig kjedelig.


Är det några bilder du är extra nöjd med från året?

Sånne spørsmål er de vanskeligste jeg får, for jeg blir veldig ferdig med fotografiene mine så snart jeg har levert de i fra meg. Også er jeg svært selvkritisk, som jeg føler er en gjenganger for de fleste som holder på med foto!

Men har fått gjort mye gøy. Har reist en del til øyene som ligger i dekningsområdet til avisa jeg jobber i, og det er fantastisk mye fine plasser i dette området. Og møtt mange fine folk.


Berätta mer?

Før pandemien dekket jeg blant annet en håndballturnering for barn, som endte opp som et slags fotoessay om det å være målvakt. Under pandemien har jeg blant annet dekket en minifestival på øya Selvær, som var fantastisk flott. En hel festival gjort på dugnad av øy-befolkningen! Og korona-vennlig, med færre folk enn en typisk festival. Utrolig koselig opplevelse. Også intervjuet jeg forfatteren Roy Jacobsen om hans nye bok, som må være den største kjendisen jeg fikk møtt gjennom arbeid i år, hehe. Vårens lamming på en forskningsgård her på øya som jeg bor på dekket jeg også, det var på en måte litt betryggende å se at noen ting fortsatte som normalt under begynnelsen av korona-perioden.





Vad betyder det för dig att fotografera? 

Utrolig mye. For meg som i utgangspunktet er sjenert og innadvendt, åpner det opp for å treffe mennesker jeg ikke hadde møtt ellers. Både folkene jeg fotograferer og andre fotograferende folk. Jeg lærer så mye av å snakke med disse menneskene, og liker best når jeg kan intervjue og ikke få så mange spørsmål om meg selv tilbake. 

Når jeg er ute og fotograferer for en reportasje eller jobber med et prosjekt, og har god tid, da klarer jeg å være hundre prosent til stede i øyeblikket også. 

Det er rett og slett skikkelig befriende. Så bare håper jeg at de som ser bildene får noe ut av dem også.


Vad skulle du göra om du inte längre fick, eller inte längre kunde fotografera? 

Da hadde jeg vært malekunstner og håpet på å bli lotto-millionær, tror jeg. Eller mer realistisk sett hadde jeg vel vært journalist i ei lokalavis, som er det jeg er nå.


Har du någonsin känt tvivel på dig själv som fotograf? 

Hele forbanna tiden. Det er heller noen små øyeblikk innimellom hvor jeg tenker: "herregud, det her kan jeg jo!"


Du ska skriva en kontaktannons - hur beskriver du dig själv med fem ord?

Litt artig på en måte.


Vilken är den vanligaste frågan du får när du går bort på middag?

Sånn i tilknytning til at jeg er fotograf spør mange folk "hva liker du best å fotografere?".


När var du riktigt lycklig senast?

Siste soppturen for sesongen, da fant jeg så sykt mange kantareller. Ble sånn ordentlig glad.


Du måste tatuera dig, vilket motiv blir det?

Har allerede to! Neste blir en søt nordflaggermus.





Hur är du som bilförare?

Motvillig. Liker ikke spesielt å kjøre, ser på det som et nødvendig onde. Går greit, selv om det er kjedelig.


När blev du vuxen?

Følte meg forsåvidt voksen da jeg kjøpte min første bil. Måtte få pappa til å sjekke den ut for meg først, da. Men likevel.


Vilket är ditt sämsta köp?

Et regntrekk til kameraet mitt, det har jeg faktisk aldri brukt. Har fått et kamera ødelagt av fuktskade etter å ha vært ute i regnvær, så burde kanskje vært brukt minst en gang.


I filmen om ditt liv, vem spelar dig då?

En sånn overdrevent søt dukke-versjon av meg, noe ala Baby Yoda (eller.... "The Child" som den heter). Pitteliten og stutt med et minikamera rundt halsen.


Vad ogillar du i din personlighet?

At jeg er så glemsk og har en slags lammende form for beslutningsvegring, helt til jeg plutselig bestemmer meg.


Vad är din bild av total misär?

Barn som lider på noe vis, krig og klimaforandringenes konsekvenser med utrydding av arter og andre katastrofer.


Vad ogillar du i andras personlighet?

Smålighet, mangel på velvilje og arroganse.


Vilken levande människa beundrar du mest?

Det er så mange! Men beundrer veldig mennesker som arbeider innen helse og omsorg, sånn på generell basis.


Vad anser du vara en människas mest överskattade egenskap?

Utseendet, om det passer inn i skjønnhetsidealer. Det er ganske oppskrytte greier.


Vilken är din största fobi?

Store dyr på havets dyp.





Vad är din största rädsla?

Jeg er selvfølgelig redd for at det skal skje noe fælt med mine nærmeste, men i det større bildet er jeg ganske redd for det meste av klimaendringer, krig og sånt.


Vad gillar du allra minst med ditt utseende?

Prøver ikke tenke så altfor mye over sånt, men skulle gjerne hatt et digert hollywood-glis. Men får klare meg med de små babytennene jeg har. Går fint det og.


Var skulle du helst av allt bo?

På ei øy langt uti havet med få naboer, men som samtidig er nær en større by.


Vad värdesätter du mest hos dina vänner?

Det er jo forskjellig hos forskjellige venner, men sånn generelt er de godhjertede, smarte og morsomme folk. Det setter jeg enormt pris på!


Hur skulle du vilja dö?

Kjapt og smertefritt. Sovende.


Vad är din största extravagans?

Julepynt! Bruker merkelig store mengder av penger på det.


När ljuger du?

Jeg er kjempedårlig til å lyve, har null pokerfjes, så prøver å unngå det. Men svarer gjerne "neida, jeg var våken" hvis noen ringer og vekker meg. 


Vilken är ditt favorityrke?

For meg selv så er det nok fotograf. Men satt i et større perspektiv må det jo være noe som sykepleier, fisker eller lærer. 


Vad är ditt motto?

Kan ikke si at jeg har noe motto egentlig? Prøv å være snill?


Nämn några saker du gör när ingen ser dig?

Synger for katten, snakker med plantene.


Ångrar du något i livet?

Jada, men vil ikke si det en en type anger som er tung å bære, men mer som "æsj, det var jo litt dumt egentlig"-følelse. Man lærer jo et eller annet av alt man angrer på, så er heldigvis ikke bortkasta.


Vad gör du i jul?

Da skal jeg og samboeren min på hytta til familien min sammen med mamma og pappa. Den ligger på ei lita øy som heter Austbø.


--------


Tack så mycket för hjälpen Therese och hoppas du får en fin december med jul och nyår. 

Jag är säker på att du som läst detta vill se mer av Therese och du kan med lätthet kolla in hennes hemsida.

Följ henne också på Instagram.


Imorgon klockan 06:00 har vi såklart en ny fotograf, du hänger väl med?




måndag 7 december 2020

Lucka 7 - Nils Petter Löfstedt



Första gången jag hörde talas om Nils Petter Löfstedt så var jag chef på Sydsvenskan och vi hade köpt in ett projekt nere i hamnen i Malmö som han fotograferade till. Han och en kollega byggde upp ett hemligt rum, kan man säga i eller under stenarna på något sätt. Det var himla spännande. Senare tog sig Nils Petter an Jean Hermansson och gjorde film om honom som han kallar Himlens mörkrum, jag hoppas verkligen du sett den. Annars ser du trailern till den här.

Jag tycker det är så himla fint att han söker vidare och låter Jeans bilder leva vidare. Han har också gjort en film där han letar upp bilderna bakom bilder och du ser den lätt här. Jag tänker att det bara är fina människor som gör sånt. Som engagerar sig så hårt i andras verk.

Bilden här ovan är från en filminspelning till dokumentären "Småstad" som du ser en trailer till här. Men nu börjar det bli dags att riva upp lucka 7 känner jag. 

Nils Petter Löfstedt mina damer och herrar!

-----------

Hur har coronapandemin påverkat dig?

Jag fick skiten och det var några tuffa nätter så jag har under en period fått ställa in en hel del. Hade också planer på att komma in på olika arbetsplatser och filma och fotografera och det är omöjligt nu. Men på det stora hela ska jag inte klaga. 


Är det några bilder du är extra nöjd med från året?

Bilden på min fru timmen innan Laura kom till oss. 


Berätta mer?

Alltså där och då när bilden togs, det liknar inget annat i livet. Svårt att komma tillvaron närmare än där och då och så den oerhörda oron och samtidigt en väldig lycka. 





Någon annan bild du vill berätta om?

En bild kan också bli till långt senare. Har äntligen fått ordning på ett sätt att få in negativen i datorn med önskad kvalitet. Hittade en bild från Göteborg 2001 som jag helt missat. Bilder känns för mig helt ny fast det snart är 20 år sedan den togs.


Vad betyder det för dig att fotografera? 

Det är ett sätt att leva och det betyder väldigt mycket eftersom det är grunden i det jag gör. Fotografi kan för mig vara en väldig tröst och ett sätt att se och reflektera över livet.


Vad skulle du göra om du inte längre fick, eller inte längre kunde fotografera? 

Då skulle jag börja skriva.


Har du någonsin känt tvivel på dig själv som fotograf? Ja absolut. Men handlar nog mest om bildens begränsning som jag ibland får för mig finns. Eftersom jag också arbetar med film har jag ibland ställt fotografiet mot filmen och då är det lätt att komma till slutsatsen att fotografi är klenare när det gäller att berätta en historia som griper tag i folk.   


Du ska skriva en kontaktannons - hur beskriver du dig själv med fem ord?

Mjuk, inkännande, intresserad, kreativ och stilig.


Vilken är den vanligaste frågan du får när du går bort på middag?

Hur fick du kontakt med Jean Hermanson.


När var du riktigt lycklig senast?

Tog nyligen mitt första lån och köpte en bil där alla 6 i familjen får plats. Första turen, ren och skär materiell lycka.


Du måste tatuera dig, vilket motiv blir det?

Luffarmärket.





Hur är du som bilförare?

Rädd och desorienterad.


När blev du vuxen?

Det var när jag började jobba på ett Mentalsjukhus. Där blev man vuxen rätt snabbt.


Vilket är ditt sämsta köp? 

Köpte en Contax T3 som det var något tjafs med. 


I filmen om ditt liv, vem spelar dig då?

Min fru säger att det är Viggo Mortensen.


Vad ogillar du i din personlighet?

Att jag inte kan släppa en liten detalj som ingen annan ser. 


Vad är din bild av total misär?

Har aldrig varit i närheten av detta tillstånd så ska nog inte spekulera i detta tillstånd.


Vad ogillar du i andras personlighet?

Självupptagenhet.





Vilken levande människa beundrar du mest?

Personalen på min sons förskola. Fy satan vilka hjältar.


Vad anser du vara en människas mest överskattade egenskap?

Har funderat länge på denna fråga och kan inte komma fram till något vettigt svar.


Vilken är din största fobi?

Tycker inte om spindlar.


Vad är din största rädsla?

Är livrädd för att det ska hända mig och min familj något i trafiken.


Vad gillar du allra minst med ditt utseende?

Mina tänder. 

Var skulle du helst av allt bo?

Närmare mina föräldrar på en lugn gata där barnen kan härja fritt. Men trivs också väldigt bra på Värnhem i Malmö.


Vad värdesätter du mest hos dina vänner?

Att de finns där.


Hur skulle du vilja dö?

På ett ålderdomshem.





Vad är din största extravagans?

Whiskey och snus.


När ljuger du?

När det kniper kan jag ljuga för barnen.


Vilken är ditt favorityrke?

Lever mitt favorityrke som är ett hopkok av många olika yrken. Filmare, fotograf och lite annat.


Vad är ditt motto?

Att slutföra det som sätts igång.


Nämn några saker du gör när ingen ser dig?

Jag dansar och sjunger och pratar mycket med mig själv.


Ångrar du något i livet?

Nej inte direkt.


Vad gör du i jul?

Vi håller oss nog hemma i Malmö.


---------


Tack så mycket för hjälpen Nils Petter! Hoppas du och familjen får en fin jul och nyår.

Du som läst detta vill såklart se mer och lättast är väl att du börjar med hemsidan.

Köp också DVD:n om Jean Hermansson och hans bok också, du finner det på hemsidan men också direkt här.

Följ honom också på Instagram är du gullig!


Imorgon klockan 06:00 kommer ytterligare en spännande fotograf, du hänger väl med?





Om mig

Malmö, Skåne, Sweden