Det var på en restaurang, lite norr om det kungliga slottet i Oslo som jag bekantade mig med Marte Christensen första gången. Jag satt i juryn i den norska Årets Bild tävlingen och på välkomstmiddagen kom hon och satte sig bredvid mig. Det blev en ny fin bekantskap. Vi var alltså båda en del av juryn det året och sedan dess följer jag henne på olika kanaler.
--------
Hur har coronapandemin påverkat dig?
Är det några bilder du är extra nöjd med från året?
Ja, jeg har flere jeg vil trekke frem fra dette spesielle året.
Berätta mer?
Reisen til Bergamo i Italia sammen med Aftenpostens Europa-korrespondent Eirin Hurum var utrolig sterk. Eirin er en vanvittig arbeidssom og grundig journalist, og når jeg ser tilbake på hva vi leverte derifra, så forstår jeg nesten ikke at vi rakk alt sammen på én uke. Forarbeidet var helt avgjørende. Vi hadde kontaktet folk i Italia fra Norge og fått avtaler med mennesker i den dypeste sorg som ville dele sine historier. Det ble korte og intense møter, der livserfaring ble helt avgjørende for min del. 40 år gamle meg kunne møte disse menneskene på en måte som 20 år gamle meg aldri hadde klart. Man skal finne balansen mellom å være der sammen med dem og dokumentere med kamera, men ikke trå over grensene til mennesker i sorg. Et konkret eksempel var da datteren i den ene familien brøt sammen i gråt mens moren fortalte hvordan bestefaren pleide å komme hver morgen for å passe på barnebarna mens foreldrene dro på jobb. Han ringte alltid i en liten bjelle som fortsatt står på hylla, for å varsle sin ankomst. Sorgen og sjokket over det plutselige tapet av ikke bare bestefaren, men begge de spreke besteforeldrene som bodde rett i nærheten og hadde vært en sentral del av hverdagen, var ikke til å bære. Kameraet mitt stoppet å ta bilder mens jenta hulkgråt, og i stedet rant mine egne tårer ned bak munnbindet. Her er portrettet jeg tok av familien:
Jeg var også i Paris da byen åpnet etter åtte uker i lockdown i mai. Vi fulgte en ung lege som også var nybakt mor, og det var en enorm kontrast mellom det hun sto i på jobb og livet hjemme.
I tillegg fant jeg på hjemmekontoret i kjelleren roen til å klippe sammen opptak jeg gjorde med bestemoren min for et halvt liv siden. Jeg hadde ikke sett på opptakene på 18 år. De lå på gamle mini-DV-kassetter som måtte digitaliseres. Det ble til en personlig film som ble publisert av Aftenposten, i forbindelse med 75-årsmarkeringen for andre verdenskrig.
Du ser filmen här.
Personlig har jeg også i 2020 hatt glede av å fotografere og lage musikkvideoer med et punkband. Jeg jobber fortsatt med å få de til å oppleve det som naturlig at jeg henger rundt med kamera og kommer tett på.
Du ser musikvideon här.
Vad betyder det för dig att fotografera?
Det er livet mitt, noe jeg aldri blir lei av og stadig dykker dypere inn i. Bilder appellerer både til følelser og intellekt. Det er et sterkt kommunikasjonsmiddel.
Vad skulle du göra om du inte längre fick, eller inte längre kunde fotografera?
Det kunne vært mye forskjellig. Det å jobbe med, forstå og møte mennesker er viktig for meg. Jeg ville nok likt å være alt fra psykolog, til politi eller lærer.
Har du någonsin känt tvivel på dig själv som fotograf?
Absolutt, og med god grunn. Som ung fotograf så jeg bare hvor gode dyktige kolleger var, og det fortsatte jeg med mens jeg selv utviklet meg. Men på et eller annet tidspunkt begynte jeg å si til meg selv: "Dette begynner å likne på noe. Du er ikke så verst!"
Nå fotograferer jeg med mer selvtillit enn før. Det er deilig å ha kommet dit.
Du ska skriva en kontaktannons - hur beskriver du dig själv med fem ord?
Jeg får ofte høre at jeg er empatisk og diplomatisk. Jeg har alltid vært målrettet og hardtarbeidende. Og så har jeg blitt litt mindre godtroende etter mange år i gamet, du vet — virkeligheten overgår fantasien osv ...
Vilken är den vanligaste frågan du får när du går bort på middag?
Du mener når vi møtes digitalt? I går møtte jeg to venninner på videochat. Det var hyggelig. Vi snakket om livet og tok et glass vin — en av oss i Lofoten, den andre i Oslo og meg på hyttekontor på fjellet.
När var du riktigt lycklig senast?
Jeg blir glad når jeg finner den rette balansen mellom online og offline. Og gjerne når de andre hjemme også gjør det. Vi er ikke blant de foreldrene som setter strenges grenser på skjermtid. Mannen min jobber enda mer enn meg, og er redaktør i nettavisen Shifter.no som skriver om nettopp tech-gründere. Hva får vi og hva mister vi når vi er pålogget store deler av dagen? Dette er jo ett av vår tids store dilemmaer. Å la hjernen hvile fra konstant input har vist seg å være avgjørende for kreativiteten. Å feste blikket på horisonten er godt for et par øyne som daglig sitter foran en skjerm. Har du hørt at "likes" gir mye av den samme gledesfølelsen som en klem – begge deler er en bekreftelse. For meg trumfer fortsatt klemmen! Kanskje vi merker akkurat det bedre nå som vi ikke kan klemme så mye?
Du måste tatuera dig, vilket motiv blir det?
En av mine aller første og største fotografforbilder Paal Audestad, mannen som slapp meg inn da jeg ringte på i Dagsavisen som 19 åring og spurte om jeg kunne få praksis der, har tatovert et gammelt Leica-kamera på skulderen. Kanskje jeg skulle valgt Canon 10D, det kom tidlig på 2000-tallet og var det første digitale speilreflekskameraet jeg fikk mellom hendene. Det ble «min bane», og har i oppdaterte versjoner vært mitt arbeidsverktøy siden. Da videomuligheten kom med 5D i 2008, begynte jeg umiddelbart å utvikle meg fra fotograf til også å være videojournalist. Nå er jeg i ferd med å gå over til speilløse R5, og er spent på om det er en ny gamechanger for min del — med stabilisator i huset.
Hur är du som bilförare?
Siden du spør, så kan jeg nevne at jeg fikk komplimenter av kollegaen min for presisjonen på lukeparkeringen i de trange gatene i de italienske landsbyene vi besøkte i Bergamo. Jeg kjørte også bil i Paris i mai. Åtte filer rundt triumfbuen. Det gikk fint!
När blev du vuxen?
Godt spørsmål. Kanskje da jeg ikke lenger var redd for å overnatte på hytta alene? Det er ikke så lenge siden...
Vilket är ditt sämsta köp?
Jeg har en forfattervenninne som laget et humoristisk bruktsalg av alle klærne hun ikke bruker, men har kjøpt i håp om å se pen ut. Så serverte hun en liten historie om hvert plagg, om hvor fin hun hadde sett for seg at hun skulle være i dem og hva som var realiteten. Det var inspirerende – og veldig morsomt. Jeg har også kjøpt for mye klær i mitt liv. Nå prøver jeg å forbruke mindre.
I filmen om ditt liv, vem spelar dig då?
Haha. Claire Danes? Hun er omtrent like gammel som meg og jeg har fascinert fulgt henne siden hun spilte femtenåringen Angela i serien My so-called life på 90-tallet. Homeland er en seriefavoritt.
Vad ogillar du i din personlighet?
Jeg kan oppleve meg selv som litt intens når jeg setter i gang med noe som engasjerer meg. Det er både gøy og slitsomt.
Vad är din bild av total misär?
Barn i krig.
Vad ogillar du i andras personlighet?
Må tenke litt... Folk som skal fortelle deg hvordan alt henger sammen uten at du har spurt om det, kan være litt irriterende.
Vilken levande människa beundrar du mest?
Det er mange! Kan jeg si venninnene mine? Da jeg fylte 40 i år kunne jeg ikke ha stor fest, og måtte «nøye meg» med å invitere ti gode venninner. Det var utrolig hyggelig. For en glede å ha slike sterke, morsomme og kloke folk nært i livet. Jeg beundrer dem for sitt engasjement på ulike arenaer, sin varme og sitt pågangsmot.
Vad anser du vara en människas mest överskattade egenskap?
"Ungdommen" i folk som ikke er unge. Nå er vel det strengt talt ikke en egenskap, men man skulle nesten tro det slik samfunnet dyrker den. Jeg tenker at vi voksne må verdsette vår livserfaring og levde liv mer. Ikke ønske oss en evig ungdom. Nå snakker jeg til meg selv også. Men også til arbeidsgivere, for eksempel.
Vilken är din största fobi?
"Mannen med ljåen". Det er alle lydene jeg har hørt opp igjennom når jeg slukker lyset for å legge meg å sove alene rundt omkring i verden. Har noen brutt seg inn? Kommer noen for å ta meg nå? Er jeg trygg? Den blir stadig svakere. Jeg nevnte at jeg sover alene på hytta?
Vad är din största rädsla?
En ny stor krig. Polarisering og rabbit holes. Uvitenhet.
Vad gillar du allra minst med ditt utseende?
Nå kom jeg på en komisk historie! Sønnen min studerte ansiktet mitt på nært hold og sa:
- Du har bart, du har rynker, men du har iallfall ikke monobryn!
Var skulle du helst av allt bo?
På Vålerenga. Det er et sjarmerende nabolag sentralt i Oslo, der jeg har bodd hele livet, bortsett fra de tre årene jeg studerte foto i London og det ene året på folkehøyskole på Skjeberg.
Vad värdesätter du mest hos dina vänner?
Jeg var jo inne på det tidligere. Men kan legge til at med alderen blir vennskapene nesten enda viktigere. Jeg verdsetter at mine venner forteller meg hvordan de har det. Livet går opp og ned, og det er fint å ha noen å dele det med.
Hur skulle du vilja dö?
Mens jeg går tur i fjellet som gammel dame? Og selv om jeg hverken er døpt, konfirmert eller gift i kirken, så vil jeg ha min begravelse i Vålerenga kirke. Det er noe med den kirken som går utover gudstro. Den er viktig for folk i denne bydelen.
Vad är din största extravagans?
Det må være den dyre landeveissykkelen min. Til mitt forsvar bruker jeg den mye.
När ljuger du?
Til mannen min om hvor mye penger jeg brukte på den sykkelen. En unødvendig løgn. Jeg fikk den til en god pris, så egentlig var det sant at den var "billig".
Vilken är ditt favorityrke?
Det finnes så mange viktige yrker. Lærere står høyt i kurs hos meg. Å se, møte og undervise barna som vokser opp, er noe av det viktigste vi gjør.
Vad är ditt motto?
Det der blir fort klisjé, dessuten endrer det seg jo litt hele tiden.
Nämn några saker du gör när ingen ser dig?
Jeg snakker med meg selv!
Ångrar du något i livet?
At jeg trodde at jeg MÅTTE være på jobb da min eldste sønn begynte på skolen. Som en pliktoppfyllende idiot kastet jeg ham inn i oppstillingsrekka etter at de var blitt ropt opp, og løp av gårde til jobb mens de andre foreldre hadde tatt seg fri og sto der som trygge støtter. Jeg er fortsatt opptatt av å levere på jobb, men har nå forstått at i visse tilfeller kommer andre ting foran.
Vad gör du i jul?
Forhåpentligvis så tillater smittesituasjonen at vi kan reise på hytta sammen med familien.
Da skal vi gå masse på ski, spille kort og spise god mat. Det kommer til å bli veldig godt etter dette spesielle året!
------------
Tack så mycket för hjälpen Marte och hoppas du får en fin december och jul & nyår också.
Du vill såklart se mer och lättast är att gå till hennes hemsida som du finner här.
Följ Marte på Instagram också.
Jag ser att Aftenposten söker en bildjournalist och den tjänsten skulle väl passa dig perfekt Marte, jag håller tummarna för dig - oavsett.
Imorgon klockan 06:00 öppnar vi nästa lucka. Du hänger väl med?
Marte skriver också: Dette skjedde også i 2020: Brexit!
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar